Politikkens mord og selvmord.

Har fått tillatelse fra Nyhetsspeilets redaktør til å komme med innlegg i denne sonen – og har fått tilsendt følgende; Er selvsagt takknemlig for kommentarer og informasjon fra overlevende og de som måtte ha direkte informasjon om det som har foregått! For er dette sant er det jo meget oppsiktsvekkende historie fra krigens dager – som omskriver krigshistorien i Norge for en stor del! Uansett er dette en rystende – meget rystende påstand om en som i ettertiden etter krigen er blitt kalt Landsfader!

Det er for øvrig en historie om Telavåg og Gerhardsen som også bør fortelles. Historien går i all korthet ut på at Gerhardsen ble arrestert (høsten 1941, trur eg). Han – og gjengen ”der øst” – hadde helt andre planer (med Norge) enn å la Gerhardsen sitte og råtne i et eller annet tysk fengsel, for så å dø. Løsningen var at Gerhardsen – mot å få slippe fri og å bli behandlet pen – skulle fortelle tyskerne om agenttrafikk til og fra England. Gerhardsen plapret i vei om trafikken på Telavåg. Riktig nok ble Gerhardsen flyttet til Tyskland (Sachsenhausen), men, som du vet, så var vel han den eneste norske fange i Tyskland som ble sluppet fri fra en konsentrasjonsleir og ble transportert hjem til Norge, før krigen var over. Einar Gerhardsen har selvsagt en helt annen forklaring på hvorfor han – av alle – ble sendt hjem før krigen var over. Dersom denne historien er korrekt, er Gerhardsen evig skyldig Norge for massemord (kan man vel kalle det for) av nær sagt hele den mannlige delen av en bygd på Sotra. Telavåg ble for øvrig gjevnet med jorden, hvor kvinner og barn ble plassert rundt om kring. Det riktig syke i dette bildet vil man kanskje stå overfor dersom man spør Telavågbefolkningen (de som overlevde og de dødes slektninger) om hvem de har stemt på etter krigen.